Week-end en Norvège

Etter nok en relativt standard uke med forelesnigner, prosjektjobbing og atter prosjektjobbing satt Morgane og jeg fredag kveld på Luftahansas flight til Bergen. Lørdag var det nemlig klart for mine foreldres 50-års dag.

Kvelden begynte med mine to fettre og deres dansepartnere og gjennom kvelden var det et mangfold av artister som entret scenen. Alt fra en fløytist fra Harmonien og klassiske sangere fra griegakademiet til naboers diktlesning underholdt gjestene fram til bandet overtok.

Nikolai med dansepartner

Per-Lorentz student på griegakademiet og kamerat fra Norges Musikkorps Forbund, tok publikum med storm med sitt noe utradisjonelle ensemble. To akkordion pluss saksofon gir en helt egen klang og valget av Piazollamusikk passer perfekt.

Perl-Lorentz og Tress i Ess

Det var min søster og jeg som hadde planlagt artistinnslagene, men kvelden hadde aldri latt seg gjennomføre uten uvurderlig hjelp fra Andreas. Når jeg var opptatt med konferansier / toastmasterrollen var den han som sørget for at alt faktisk virket.

Morgane og meg

Kvelden ble avluttet med bandet “Let’s play boys” som spilte hits fra 50-, 60-, 70-, 80- og 90-tallet. Hvor godt dette traff kan enklest beskrives ved at Fredrik, min fars onkel på 82 år, måtte trekkes av dansegulvet.

Let's play boys

Mandag morgen drar vi tilbake til Côte d’Azur, nok en artig uke er forbi.

Ukens franske uttrykk: “Je n’ai pas fait exprès” (det var ikke intensjonen).

Suchi et halloween

Siste uken i oktober er forbi, tiden går altfor fort. Dene uken har vært en relativt standard uke; lange dager på skolen med noen forelesninger i ny og ne. Lunsjpausene er et etterlengtet avbrekk og har ikke blitt kortere over sommeren. En time under solen i skolens utendørs amfi med god gammeldags matpakke og kaffe på termos hever både arbeidsmoral og motivasjon.

Torsdag hadde jeg lovet japansk aften til mine tre samboere. Med litt hjelp fra Morgane fant vi igjen den i overkant bortgjemte asiatiske butikken og noen timer senere var over 200 biter sushi klare. Å si at Alberto og Luca var store tilhengere ville vel vært en overdrivelse, jeg hadde amfiets mest fancy lunsj fredag.

Suchimiddag hos oss

Fredag hadde dro Katrina (Albertos latviske kjæreste) tilbake til Tyskland hvor hun studerer informatikk. En mindre fest gjorde en minnerik kveld. Jeg kan selv aldri huske å ha kledd meg ut den 31. oktober, men Halloween ser ut til å ha kommet for å bli. I denne delen av Frankrike er det de minste som står i fokus når de midt på dagen vandrer fra butikk til butikk og høfflig spør “Est-ce que vous avez les bonbons chez vous?” (har De snop hos Dere?). Jeg fikk æren av å følge Fabiennes lillebror på 5 år rundt sammen med Morgane.

Nå er det søndag, en Tailandsk gryte står og boble på kjøkkenet mens jeg venter på inspirasjon til å fullføre morgendagens prosjektpresentasjon (“Objective quality measures and distortion metrics”).

Ukens franske ord: Cerise (betyr Kirsebær og er navnet på Arianes og Olives nyfødte jente).

Une semaine à Eurecom

En relativt gjennomsnittelig uke har passert på Eurecom. Det vil si et par forelesninger (overraskende få dette semesteret), ett møte med Infineon (firmaet jeg skriver prosjektet mitt for) og gjentak av det medstudentene mine bedrev da jeg var i Barcelona.

Semesterets store prosjekt, som i teorien skal oppta halvparten av jobbtiden min, begynner å ta form. I korte trekk skal jeg se på et dusin forskjellige objektive mål for ekkoreduksjon i audiosignaler. Per i dag finnes det ikke noe godt matematisk mål som modellerer perseptiv (subjektiv) oppfatning på en tilfredsstillende måte, men min oppgave er altså å komme så nærmt som mulig.

Semesterets mest uhøytidelige fag; “team leadership” hadde torsdag flyttet forelesningen til en pub i Valbonne. Det ble en lang og artig kveld under ledelse av en akkurat passe selvgod brite. Søndag er dagen for de enkle gjøremål, foruten en tur på stranden har vi forbredt morgendagens labarbeid.

The Queen’s Legs Pub, Valbonne

Ukens franske spørsmål: Qu’est-ce qu’il y a? (hva driver du med?)

une réunion de l’ONU

Søndag for litt over en uke siden dro jeg til Barcelona, klar for et nytt møte med FN. Denne gangen var det sammarbeidsstrategien til UN-Habitat og World Urban Campain som stod på agendaen. Det var mange dager med mye og intensiv jobbing, men en snartur til både shoppinggater og sagrada familia fikk jeg likevel tid til. Det er også artig å oppdage at jeg faktisk har lært litt fransk mens jeg har vært på den særdeles engelskbefestede skolen, men desto mer pinlig når man glemmer høfflig tiltale (“vous”) til Senegals utenriksminister.

Sagrada Familia i Barcelona

Etter å ha flyttet inn sammen med Torbjørn, Luca og Alberto hadde jeg fredag kveld luksusen av å bli hentet på flyplassen i Nice. Få minutter senere hadde også Romane, Laure, Fabienne og Morgane ankommet den lille villaen vår. Grillet laks, fløtegratinerte poteter, hollandaise saus og grønnsaker stod på bordet – alt forbredt mens jeg satt på flyet. Timer senere flyttet vi festen til studentforeningens (Bureau Des Eleves) egen festvilla.

fjelltur i Sophia-Antipolis

Etter en rolig lørdag med småshopping og vandring i sentrum av Antibes var det lørdag klart for fjelltur. Etter drøye halvtimen med bil og halvannen times rask gange fra Roquefort befant vi oss på Colle de Courmes (1240 moh). Bedre utsikt til Cannes, Juan les Pins, Antibes, Nice og Alpene var belønning selv for en småsliten italiener.

alpene sett fra Sophia-Antipolis

I dag er det mandag og opphentingen etter fem dager som ungdomslobbyist i Barcelona har begynt.

Ukens spanske ord: “hola” og “muchas gracias” (hei og tusen takk).

Une nouveau semestre a Eurecom

Et nytt semester er i gang. Etter tre rolige ferieuker i Norge dro jeg lørdag (3. oktober) kveld tilbake til Frankrikes solkyst for å ta tak i årets emner. I stor grad preges semesteret av et stort prosjekt, en forbredelese til masteroppgaven om du vil. Jeg skal skrive om støyreduksjon og ekkokansselering i mobile enheter i sammarbeid med det franske firmaet Infineon. Infineon har kontor her i Sophia-Antipolis, sirka 10 muntters gange fra skolen.

centre ville Antibes by night, mobilfoto

Årets emner er “Image Compression“, “Multimedia Indexing and Retrieval“, “Advanced Topics in Multimedia“, “Signal Processing for Communications“, “Entrepeneurship” og Fransk.

Ukens franske ord: zitogale (en drikk bestående av melk og øl, anbefales ikke)

Les vacances en Norvège

Sommerferien er forbi. De siste tre ukene har Morgane og jeg tilbrakt i sipende regnvær, oppmot storm og temperaturer ned mot 4 grader i Norge. Mandag 14. September var det valg og like før valgurnene stengte landet vi i Bergen. Desverre røk drømmen om et borgerlig alternativ, men så får man også gjort en god del med 30 mandater i stortinget.

Gjennom den første uken fikk vi med oss båtlivet i lysefjorden, turistlivet i Bergen sentrum, bestemorsbesøk, ulriken, Bergen filharmoniske orkester harmonien, jubileet til bergensstudentenes kjære hulen og konsert med Jan Eggum. Så var det klart for rallarvegen. Mandag ettermiddag stod vi klare i Bergen, en liten togtur senere stormet vi over perrongen og inn som de eneste gjestene på Finse 1222. Allerede nå burde vi forutsett hvilket vær det kom til å bli dagen etter. Mette og optimistiske gikk vi likevel og la oss mens vinden pisket regnet mot vindusrutene. Morgenen etter hadde det sluttet og regne, men vinden var centimetre unna å føre Morgane ut i togsporet allerede på Finse. Da vi nådde høyeste punkt mellom Finse og Myrdal hadde alle sluser åpnet seg og ingen hadde en tørr eller varm kvadratcentimeter igjen under regntøyet; motivasjonen nådde sitt minimum. Det var en tur jeg ikke kommer til å glemme med det første.

Morgane på Finse

Resten av uken gikk med til noen mindre sightsingturer i Bergen, møte med NMF, en tur på Fløien og en helg på Hardangervidda.

Morgane ved Vøringsfossen

Været viste seg aldri fra sin bedre side, men så er jo det også en ting Bergen er kjent for. Som toppen på kransekaken av et kjempeopphold i Bergen fikk vi sett Brann banke Odd på Brann stadion. De siste dagene i Norge dro vi nemlig til Trondheim for å få med oss åpningen av UKA.

Terje og Siv på Bare Blåbær

Det er såklart ting jeg savner i Trondheim, studentersamfundets symfoniorkester er en av dem. Gjennom tre intensive dager fikk vi spist lunsj på NTNU, spist middag med Terje og Siv, vært på åpningskonserten med UKA, hatt møte med utdrikningslagskomiteen til Tor, spist middag i Tyholttårnet, vært på sightseeing i Trondheim og besøkt Tor og Ida.

Morgane og meg før åpningskonserten til UKA 09

Torbjørn og jeg fikk også presentert Eurecom for interesserte elektronikk- og kommunikasjonsteknologistudenter før Morgane og jeg returnerte til Nice.

Torbjørn og jeg presenterer Eurecom på NTNU

Sommerferien er forbi for i år. I morgen trår semesteret til med forelesninger, øvinger og alt som hører med. Jeg gleder meg.

Ukenes franske spørsmål: “Est-ce que il pleut toujours en Norvège?”

L’été sur la côte d’Azur

En varm, regnløs sommer går mot slutten i Sophia-Antipolis. Det er mange uker siden jeg hadde siste eksamen i begynnelsen av juli og mine foreldre var på besøk. Når jeg nå på fredag har min siste arbeidsdag på avdeling for multimedia ved Institut Eurecom kan jeg se tilbake på en sommer hvor jeg ikke bare har lært vanvittig mye, men også kost meg i “stipendiat”-stillingen.

kontorplassen min i multimedialaboratoriet på Eurecom

Hovedsakelig har jeg jobbet på et prosjekt om “speaker diarization” (se forrige innlegg for forklaring), men under ukentlige felleslunsjer med professorene blir man stadig satt til nye mer og mindre spennende arbeidsoppgaver. Ifølge doktogradsstudentene er det viktigste du lærer de første seks månedene å si nei til overengasjerte professorer som ser sitt snitt til å få testet alt det de har tenkt på de siste årene. Som seg hør og bør har jeg avsluttet sommeren med å ta tre eksamner på tilsammen 15,5 studiepoeng i informasjonsteori, intelligente systemer og sikkerhet i digital kommunikasjon.

Nina og meg i Antibes

Jeg har derimot ikke bare jobbet i sommer. I august fikk jeg besøk av Nina og Elin fra Trondheim, noen uker senere kom Anette og Hiep fra Bergen.

Hiep og meg spiser middag en av de siste dagene i hybelen, foto: Anette

Jeg har også tilbrakt noen frihelger i Paris, en by jeg trives veldig godt i.

Morgane i Jardin du Luxembourg, Paris

31. august flyttet fra den minimalistiske hybelen til et hus i utkanten av Sophia-Antipolis. Her skal Torbjørn, Luca, Alberto og jeg tilbringe nettene i det kommende semesteret. To italienere og to nordmenn i et hus med stort kjøkken, stor stue, minimalt bad, 4 soverom og svømmebasseng må jo bli bra. Alberto, Kathrina, Luca og jeg har allerede hatt flere bra kvelder med middag fra det italienske kjøkken, rødvin og sjokolademuffins. Det er godt jeg trente mye tidligere i sommer.

Semesterets bosted for Luca, Alberto, Torbjørn og meg

Sommerferien (les høstferie) 2009 nærmer seg med stormskritt. Fra fredag av har jeg ferie fram til semesteret starter den 5. oktober og snart sitter jeg på flyet på vei mot Norge og valgurnene. En vanvittig spennende valgkamp jeg har gjort det jeg har kunnet for å følge fra Frankrike kulminerer på mandag. I det minste håper jeg vi blir kvitt SV og SP, men helst ser jeg en regjering av H, KrF og V.

Sommerens franske ord: déménager (å flytte).