Noël, c’est fini..

Etter en siste uke på lesesal før jul dro jeg hjem til tradisjonenes høytid. Tradisjonene startet allerede fjerde søndag i advent da min bestemor inviterer hele familien til sen lunsh på Solstrand. Førjulsmiddagen på Egon ble også en suksess da 16 gamle venner samlet seg rundt bordene.

Lillejulaften ble tilbrakt i Myrkdalen sammen med Øystein og Kjetil.

Kjetil og Øystein i Myrkdalen

Natt til julaften var det noen som fant ut at min søster leilighet stod tom og var inne og forsynte seg med julegaver til famile og venner. Det setter selvsagt en demper på stemningen når du får vite slikt under julegrøten, men alt ordner seg. CSI-avdelingen av bergenspolitiet brukte over en time inne i leiligheten og snart er ny og sikrere dør på plass.

En oppbrutt dør i Hansaparken

I år hadde vinteren funnet ut at den skulle bite seg fast i Bergen, til stor glede for stor og liten. Akkurat nok desimeter med snø, fem til 10 minusgrader gjorde at både og ake- og langrennsforholdene var upåklagelige på byfjellene gjennom begge ukene mine i Bergen.

Morgane aker på Nordås

Rett før årskifte begynte gjestene til årets nyttårsfest å ankomme. Chloé, Laure, Tobias landet i alle på Torp før Torbjørn brakte dem over fjellet. Tor, Ida, Romane og Remi kom med Bergensbanen før de alle ble innlosjert på Krokeide. Den obligatoriske sighseeingen i Bergen ble selvsagt gjennomført, under er vi avbildet på toppen av Fløien.

Oppe fv. Torbjørn, Morgane, Laure, Romane, Tobias Chloé. Nede fv.: meg og Remi

Ned igjen måtte vi også.

Remi bruker feminin arbeidskraft for å komme seg ned fra Fløien

Fjorten studenter fra Frankrike, Tyskland, Nederland og Norge var invitert til en internasjonal nyttårsaften som måtte flyttes til mine foreldres hus på Nordås. Min søsters nye dør rakk ikke å komme fram i tide, men med snille foreldre som inviterte seg selv bort løste vi det også. I løpet av en lang middag serverte Morgane og jeg foie gras (gåselever), pinnekjøtt (a la pappa), fondant aux poires et pommes (fransk fruktkake), fondant au chocolat (fransk sjokoladekake), galette des rois (fransk nyttårsterte), glûhwien (fancypancy tysk versjon av gløgg) og oliebollen (nederlanske boller).

foto: Kjetil BM

Med så mange tilreisende fra vinens hjemland ble ikke alkoholholdig drikke noen særlig utfordring.

Tobias serverer glûhwien, foto: Kjetil BM

I dag er jeg tilbake på lesesal, klokken nærmer seg 21 og jeg har gått fra matlabsimuleringer til bloggskriving. Antaglig et tegn på at jeg burde gå hjem.

Morgane, meg, Laure og Ida på bryggen i Bergen

Godt nyttår på fransk: “Bonne année”

Week-end Ski

Uken som har godt kunne ikke fått en bedre start. På mandag ringte de fra TELECOM ParisTech og tilbød meg å skrive masteroppgave hos dem. Det tok ikke mange sekund før jeg takket ja da jeg hørte at temaet for oppgaven er multimediaklustering ved hjelp av Support Vector Marchines.

Mandag kveld kom kvelden vi hadde planlagt i lengre tid. 15 venner satt rundt bordet da Torbjørn og jeg serverte gløgg, roastbiff, fløtegratinerte poteter, rødvin, hvitvin, marquise (sjokolade dessert), crème anglaise og eplekake.

Julemiddag hos oss i Roquefort les Pins

Pepperkakehus er tydeligvis en relativt norsk tradisjon, men ble en suksessfaktor både tidlig og sent på kvelden.

Morgane, meg og Romane

Det ferdige resultatet har absolutt sin sjarm.

Pepperkakehus laget av Laure, Fabienne, Torbjørn, Morgane og meg selv

Uken gikk fort unna og fredag ettermiddag setter vi oss på bussen til les Deux Alpes.

Laure, Romane og Morgane på les Deux Alpes

En noe lang busstur senere fordeler studentforeningen (BDE) oss på leiligheter rett under det ene skitrekket. Les Deux alpes består av et utall antall heiser og preparerte bakker. Nysnø og tidlig sesong gjorde at vi hadde bakkene nesten for oss selv, helgen kunne ikke vært bedre.

utsikten fra leiligheten vår

Lørdag kveld ble vi invitert på La Patate, en resteurant hvis franske kjøkken anbefales på det sterkeste.

les Deux Alpes

Søndag har klokken akkurat passert midnatt da bussen ruller inn på Eurecom. 38 slitne, men glade studenter laster ut av bussen og inn i biler før vi forsvinner vær til vårt. En uforglemmelig helg er forbi, mandag morgen er jeg tilbake på lesesal. Alt er som normalt, med unntak av 38 studenter med et ekstra bredt smil.

Les Deux Alpes

Ukens franske ord: “raccourci” (snarvei, ikke alltid en god ide når du står på ski)

Décembre sûr Côte d’Azur

Da var Desember her og klimatoppmøtet er i gang. Verken mangelen på minusgrader og stiv kuling over Elgseter bro i Trondheim eller førjulseksamner er særlig påtrengende. I Sophia-Antipolis begynner vi så smått å merke at det lir mot ferie når brannmenne har vært på døren etter penger, julepynten lyser langs veiene og Telethon (den franske versjonen av TV-aksjonen) er forbi.

I villaen i Roquefor har vi bestemt oss for å lage litt julestemning. Bildet under er fra gårsdagens juletrelystenning, sort-hvitt er valgt for å prøve å sjule at treet er av plast.

Torbjørn, Luca, meg og Alberto

Lørdag morgen satt Torbjørn, Laure, Fabienne, Morgane og jeg i bilen på vei mot favorittfjellet i området, Colle sur Loup. En halvtime i bil og drøye to timer rask gange senere stod vi på toppen. Det merkes at det ikke er sommer lenger når solen forsvnner bak en sky.

Morgane, Laure, Fabienne og Torbjørn

Når jeg nå skriver dette sitter vi og planlegger de siste små detaljene før mandagens julemiddag. Jeg gleder meg.

Ukens franske ord: “Vin chaud” (varm vin, brukes om gløgg)

Le premier dimanche de l’Avent

Det er to uker siden sist jeg skrev, tiden går altfor fort. Etter å ha kommet tilbake fra regnfylte, men artige dager i Bristol tilbrakte jeg fire dager på campus før jeg igjen satt meg på flyet. Fredag var det klart for styremøte i NMF med påfølgende julebord. Desverre har jeg ingen bilder derfra, men vorspiel hos styremedlem i NMF og viseordfører i Bergen, Trude Drevland, var en opplevelse.

Lørdag og søndag var satt av til NMFs lederutviklingsprogram, unge i teten. Det er en utfordring å snakke om presentasjons- og argumentasjonsteknikk etter en lang natt på julebord, men lørdag morgen klokken 9 gjorde jeg nettopp det. Etter endt kurshelg rekker jeg en særdeles hurtig middag hos mine foreldre før jeg må sjekke inn hos KLM på Flesland. Vel tilbake, uten baggasje, sent søndag kveld er jeg glad for at dette var siste flyreise før jul. Været har begynt å endre seg på Côte d’Azur også, her om dagen måtte jeg ta på meg jakke i småkalde morgentimer.

Middag i roquefort: Alberto, Luca, Torbjørn og meg

Dersom du har lest bloggen min en stund vet du at semesteret i Frankrike er noe forskjøvet i forhold til det norske. Denne uken har vi derfor vært gjennom midtsemesterprøver (deleksamen) i de fagene som gjennomfører det. For min del var det relativt kjapt unnagjort med en times flervalgsprøve i bildefaget mitt. Fredag arrangerte studentforeningen nok en fest, denne gangen var temaet rødt, svart og en hatt.

Amelié, meg, Morgane og Romane klar for julefest

I dag er det søndag og høstværet har nådd Antibes. Jeg sitter på terassen og ser pår sjokkskadede frankmenn som i enorm hast henter inn klesvasken; det bøtter ned på Bergensk vis.

Middelhavet har forsvunnet i regnet over Antibes

Så tenner vi ett lys i kveld, vi tenner det for glede
Det står og skinner for seg selv og oss som er tilstede
Så tenner vi ett lys i kveld, vi tenner det for glede

Ukens franske ord: compte-rendu (rapport)
Ukens side: UN-Habitat youth advisory board

Week-end en Angleterre

Etter i overkant mange timer på Flesland og Frankfürt mandag er det kjekt å ha gode venner som plukker deg opp på flyplassen i Nice. Denne uken var det ingen forelesninger på Eurecom, det vil si såkalt ferie. Det ble tre korte, men intensive dager på Eurecom før vi fredag formiddag igjen befant oss på flyplassen i Nice. Denne helgen var Bristol (England) reismålet.

Vel framme i Bristol fikk vi tatt inn på vår usedvanlig trivelige “bed and breakfast”. The Morley house anbefales på det sterkeste, men vi var kanskje spesielt heldig fordi det ikke var gjester i det andre rommet i huset og vi dermed hadde hele huset for oss selv.

Outside the Morley house by night

Hovedmålet med helgen var å besøke Chloé, fjorårsstudent på Eurecom. Bristols striregn og storm var ingen stopper for en artig helg hvor både sightseeing, litt shopping, gode middager og fester var hovedingredienser.

Aracely, Laure, Chloé, Torbjørn, Morgane og meg på italinesk resteurant

Søndag ettermiddag er jeg tilbake på Côte d’Azur, nok en bra helg er forbi.

Ukens franske ord: “tempête” (storm)

Week-end en Norvège

Etter nok en relativt standard uke med forelesnigner, prosjektjobbing og atter prosjektjobbing satt Morgane og jeg fredag kveld på Luftahansas flight til Bergen. Lørdag var det nemlig klart for mine foreldres 50-års dag.

Kvelden begynte med mine to fettre og deres dansepartnere og gjennom kvelden var det et mangfold av artister som entret scenen. Alt fra en fløytist fra Harmonien og klassiske sangere fra griegakademiet til naboers diktlesning underholdt gjestene fram til bandet overtok.

Nikolai med dansepartner

Per-Lorentz student på griegakademiet og kamerat fra Norges Musikkorps Forbund, tok publikum med storm med sitt noe utradisjonelle ensemble. To akkordion pluss saksofon gir en helt egen klang og valget av Piazollamusikk passer perfekt.

Perl-Lorentz og Tress i Ess

Det var min søster og jeg som hadde planlagt artistinnslagene, men kvelden hadde aldri latt seg gjennomføre uten uvurderlig hjelp fra Andreas. Når jeg var opptatt med konferansier / toastmasterrollen var den han som sørget for at alt faktisk virket.

Morgane og meg, foto: Andreas GH

Kvelden ble avluttet med bandet “Let’s play boys” som spilte hits fra 50-, 60-, 70-, 80- og 90-tallet. Hvor godt dette traff kan enklest beskrives ved at Fredrik, min fars onkel på 82 år, måtte trekkes av dansegulvet.

Let's play boys

Mandag morgen drar vi tilbake til Côte d’Azur, nok en artig uke er forbi.

Ukens franske uttrykk: “Je n’ai pas fait exprès” (det var ikke intensjonen).

Suchi et halloween

Siste uken i oktober er forbi, tiden går altfor fort. Dene uken har vært en relativt standard uke; lange dager på skolen med noen forelesninger i ny og ne. Lunsjpausene er et etterlengtet avbrekk og har ikke blitt kortere over sommeren. En time under solen i skolens utendørs amfi med god gammeldags matpakke og kaffe på termos hever både arbeidsmoral og motivasjon.

Torsdag hadde jeg lovet japansk aften til mine tre samboere. Med litt hjelp fra Morgane fant vi igjen den i overkant bortgjemte asiatiske butikken og noen timer senere var over 200 biter sushi klare. Å si at Alberto og Luca var store tilhengere ville vel vært en overdrivelse, jeg hadde amfiets mest fancy lunsj fredag.

Suchimiddag hos oss

Fredag hadde dro Katrina (Albertos latviske kjæreste) tilbake til Tyskland hvor hun studerer informatikk. En mindre fest gjorde en minnerik kveld. Jeg kan selv aldri huske å ha kledd meg ut den 31. oktober, men Halloween ser ut til å ha kommet for å bli. I denne delen av Frankrike er det de minste som står i fokus når de midt på dagen vandrer fra butikk til butikk og høfflig spør “Est-ce que vous avez les bonbons chez vous?” (har De snop hos Dere?). Jeg fikk æren av å følge Fabiennes lillebror på 5 år rundt sammen med Morgane.

Nå er det søndag, en Tailandsk gryte står og boble på kjøkkenet mens jeg venter på inspirasjon til å fullføre morgendagens prosjektpresentasjon (“Objective quality measures and distortion metrics”).

Ukens franske ord: Cerise (betyr Kirsebær og er navnet på Arianes og Olives nyfødte jente).