L’hiver a Oslo

Etter en stund i utlandet kan jeg nesten si at jeg har savnet den norske vinteren. I alle fall den vinteren østllandet er velsignet med: kaldt, snø som blir liggende og permanent skiføre uten for døren.

Skitur i VM-løypene

Etter å ha invistert i nye langrennsski har det blitt flere fine turer i marka. Å kalle det tur er en overdrivelse, jeg har vært tilnærmert halvdød etter treningsundene med Torbjørn.

Indisk gryte

For to uker siden kom Morgane på besøk. Når man ser på ting med ferske øyne oppdager man gjerne ting som vi som bor her tar for gitt. Kan for eksempel noen forklare meg hvorfor vi i Norge ofte har to eller tre røde stoppsignal for fotgjengere?

Hvorfor trenger Norges fotgjengere tre røde lys?

Denne helgen ble tilbrakt på Beitostølen med jobben. Fint vær, bra skiføre, god mat og hyggelige kollegaer jeg stadig blir bedre kjent med, gjorde det til en opplevelsesrik helg på mange måter.

Audrey på Beitostølen

Neste gang jeg skal på Beitostølen skal jeg la slalomskiene ligge hjemme og ta med langrennsski. Makan til løypenett skal du lete lenge etter.

Meg på Beitostølen

Hendelser som ikke kom med i denne bloggen: min første konsert med Vestre Aker og konsert med Karpe Diem på Rockefeller.

Bonne année!

Etter romjulen på kontoret i Oslo tilbrakte jeg nyttårshelgen “hjemme” i Paris. Fredag 31. Desember klokken 04.15 om morgenen stod jeg klar på flytogperrongen i Asker for å rekke det som etterhvert er blitt standardvalget i flyvning fra Oslo til Paris.

Definnitivt alene på perrongen i Asker

Selve nyttårsaften feiret jeg med store deler av den samme gjengen som var på besøk i Bergen for ett år siden, les mer om det her.

Morgane

Vi var 12 i huset til Laures foreldre under det som skulle bli min første nyttårsaften uten å se fyrverkeri i det hele tatt. Fasinasjonen er helt tydelig større for denslags er helt tydelig større på nasjonaldagen (14. Juli) enn på nyttårsaften.

Chloé

Vel tilbake i Oslo, er jeg tilbake til rutiner igjen: (06.00) dusj, frokost, (07.00) kø på E18, (07.45) jobb, (18.00) trening / øving, (20.00) middag, (21.00) frivillig jobb, (23.30) natt.

Snømåking utenfor der jeg bor

Ukens polske uttrykk er “dzień dobry” (god morgen).

Le fin de GeoPI

Det som en gang så ut som et enormt antall netter på hotell rett utenfor London, fløy forbi fortere enn jeg kunne drømme om. Det faglige programmet på GeoPI tok oss gjennom 3 eksamner (teoretisk geofysikk, teoretisk geofysikk muntlig og anvendt geofysikk), et stort antall seminarer og presentasjoner, omtrent 11 timer per dag på kontoret, hjemmeoppgaver og gruppeoppgaver.

FV: Sam, meg, Monika, Chris, Fabio, Oleg, Tom og Martin

En av de viktigste grunnene til at ukene gikk så fort unna var miljøet vi fikk blant trainee’ene. Selv om det organiserte sosiale programmet var begrenset er det rart hva en lokal pub kan gjøre. Da jeg sjekket ut av hotellet fikk jeg også se svart på hvitt at jeg hadde benyttet svømmebassenget i over 30 timer.

Fabio og Tom i dype diskusjoner

Etter å ha fullført siste eksamen hadde jeg en natt i Oslo før jeg dro videre til Bergen for å feire min egen 25-års dag og delta på min bestemors tradisjonelle førjulsmiddag på Solstrand. Etter noen korte dager på kontoret i Oslo var jeg tilbake i Bergen for å feire jul.

På ski på Totland

I dag er det 3. juledag og mandag. Det betyr at vi nyansatte i CGGVeritas pliktoppfyllende møtte opp for å holde hjulene i gang. Det skal sies at det er stille i gangene, men det er alltid et prosjekt det kan jobbes på.

Fotosession på Rundemannen

Situasjoner som ikke kom med: britenes ikke-håndtering av et par centimeter snø, da Norwegian måtte kaste ut igjen passasjerer fordi de hadde fått plass på seterader som ikke fantes og da kokken på jobb rygget inn i bilen min så det hørtes i hele kontorbygningen.

40 nuits à Londres

Etter noen uker på jobb i CGGVeritas Norge ble jeg sendt til London. Her er planen at jeg, sammen med 7 andre CGGVeritas-spirer, skal læres opp i alt fra bedriftskultur, ledelse og presentasjonsteknikk til geologi, geofysikk og prosesseringslinjer. Programmet er populært kallt GeoPI. Et av de første seminarene vi var gjennom var en geologieksursjon til Englands sørkyst, arrangert av Institut Français du Pétrole.

GeoPI i Dorset, Englands sør-kyst

Det var intensive dager, men det er alltid spennende å høre på mennesker som er vanvittig engasjert i sitt eget fag. Jeg er helt imponert over hvor mye faglig geologiglede det er mulig å formidle på dårlig fransk-engelsk i 2 grader og lett regn.

Monika studerer en stein

Etter å ha besøkt en hel mengde forskjellige strender ble kveldene brukt til debriefing og oppsummering. For å motivere oss til å komme på disse timene serverte IFP øl, en ide jeg gjerne skulle sett litt oftere. Alle bildene mine fra turen kan du se her.

En bitteliten oljebrønn (80 fat / dag) eid av BP

Helgene har jeg tilbrakt i Paris, Bergen og London, henholdsvis på besøk til Morgane, på samling med NMF‘s lederutviklingsprogram Unge i Teten og rett og slett hatt fri.

På t-banen i London

.

Da vaskeriet er litt langt unna bruker jeg badekaret til å gjøre unna klesvasken.

klær til tørk på badet

Ting som ikke kom med: geofysikkeksamen, Sherlock Holmes museet og en gal russer.

La vie à Oslo

I dag er det 5 uker siden studentlivet tok slutt og livet som nyutdannet begynte. Det har vært mange store endringer, både rent faglig, geografisk og på det mer personlige planet. Jeg begynner likevel å bli vant til livet som geofysiker lokalisert rett utenfor Oslo. De fleste kollegaene mine er rundt 30 år, noen har nettopp stiftet familie, andre ligner mer på meg og kommer rett fra flyktige tilværelser en eller annen plass. Nordmenn er en minoritet, men det trives jeg godt med. Hver torsdag spiller vi bedriftsinnebandy. Det er en artig avveksling fra kontorjobben, og det skal ikke stikkes under en stol at det sjefene får mer gjennomgå enn oss andre. For de mindre aktive kollegaene ble det arrangert middag på Wallmans salonger en ellers vanlig torsdag. Maten var veldig bra!

Franske kollegaer forbreder seg på 3D-show

Da jeg flyttet tilbake til Norge var det som våren kom til de frivillige vervene som har ligget mer eller mindre i dvale i halvannet år. Helgene har jeg tilbrakt med forbundsstyret og regionale tillitsvalgte i Norges Musikkorps Forbund på styremøte, ledersamling, NM for solister og ensembler og korpsgalla. Det fine med slike arragementer er at man alltid treffer på gamle venner man kan ta en øl eller to med.

Dragefjellets Musikkorps i Asker kulturhus

Tirsdag gjestet Tower of Power Oslos konsertbule Rockefeller. Av 8 bandmedlemmer talte jeg fire som har vært med siden oppstarten for 43 år siden, men de spiller ikke slappere av den grunn. Tower of Power framfører fremdeles noe av den beste soul / funk’en jeg hører. En uforglemmelig kveld..

Tower of Power på Rockefeller

Ting som ikke kom med i dette blogginnlegget: visnigersrunde i Oslo, køståing på E18, GeoPI forbredelser og venninner på besøk.

Retour en Norvège..

Det er gått noen uker siden jeg var ferdig uteksaminert student og en ny fase begynte: livet som geofysiker i CGGVeritas. Fra og med 1. Oktober har jeg vært bosatt i Oslo.

sightseeing på nye Holmenkollen

Etter å ha forsvart oppgaven min og deltatt på diplomseremonien i Sophia-Antipolis (se forrige innlegg) dro Morgane og jeg tilbake til Paris. Her ble det to rolige dager med pakking før jeg, Tirsdag 28. September, flyttet til fedrelandet. Tilsammen har SAS den siste måneden flyttet over 120 kilo av min baggasje fra Frankrike til Norge, og ennå har jeg ikke klart å få med meg hornet mitt.

Ole-Christian på biffmiddag

Tiden etter jeg ankom Norge har gått vanvittig fort, og bloggen har dermed kommet litt på etterskudd. Dagene går naturlig nok med på jobben, mens jeg har brukt kveldene på gamle venner og bekjente fra LNU, FN og NMF. I jobbforbindlese har jeg vært gjennom helsetest og bedriftidretslaget i innebandy sitt særdeles uformelle opptak.

Morgane foran Konglungen

I helgen som gikk fikk jeg vist Morgane mitt nye hjemsted.

Høst på Hvalstrand

Det er mye geologi å sette seg inn i når en med signalbehandlingsbakgrunn prøver seg som geofysiker. Heldigvis har jeg en fordel ovenfor de geologene og fysikerne når det kommer til den matematiske forståelsen bak prosessene vi driver.

kontorplassen min

Ukens lærdom er at forskjellige fagretninger gjerne utvikler forskjellig terminologi på de samme teoriene.

Cérémonie de remise des diplômes

Sent mandag kveld ankom jeg togstasjonen i Antibes. Etter de store streikene som har preget Frankrike den siste tiden var det et under at TGV’en ikke var mer en 15 minutter forsinket inn på stasjonen. Her stod Torbjørn og ventet for å ta meg til Sophia-Antipolis, hvor jeg tirsdag skulle holde mitt endelige forsvar av mastergraden.

Solen står opp over Sophia-Antipolis

Jeg våknet i god tid før det som strengt tatt hadde vært nødvendig tirsdag morgen. Etter en dusj og 15 minutters gange stod jeg i rommet som forsvaret skulle finne sted i. En del byråkrati (jeg er fremdeles i Frankrike) og mindre endringer av tid og sted troppet juryen opp. Med veilederne fra TELECOM ParisTech på plass på konferansetelefon startet presentasjonen. Presentasjonen kan lastes ned her. Etter en overraskende kort spørsmålsrunde tok jeg bussen til Antibes og spiste lunsj med Torbjørn. Livet som helt nyutdannet kunne knapt blitt bedre enn med en is i hånden på historiske forsvarsmurer mot middelhavet. Været? 27 grader og strålende sol fra blå himmel.

På standen i Juan Les Pins

I påvente av diplomseremonien ble det noen rolige dager på Côte d’Azur sammen med gode venner som Fabienne, Romane, Remi og Laure. Natt til fredag kom Morgane, desverre 12 timer forsinket grunnet streik. Mye verre var det derimot at bilen til Laure, med Morgane og Laure i, ble påkjørt bakfra fredag morgen. Kraften var stor nok til at den køstående bilen smalt i bilen foran som igjen smalt i bilen foran der igjen. Heldigvis kom ingen fysisk til skade, men bilen til Laure har nok kjørt sin siste meter.

Laures og bilen hennes utenfor leiligheten i Juan Les Pins

Etter at SAP, CISCO, Thales og Amadeus hadde brukt fredagen på å gi jobbtilbud til Eurecomstudenter som ennå ikke hadde ordnet dette, var det klart for diplomseremoni.

Eurecomstudenter i alfabetisk rekkefølge på diplomseremoni, foto: communication EURECOM

En etter en ble vi ropt opp på scenen for å motta diplom, karrakterutskrift, et foto av kullet og diverse Eurecom og SAP-effekter.

Morgane får sin diplom av presidenten for vårt kulls hovedsponsor: SAP, foto: communication EURECOM

Både prominerte gjester

Rektor for TELECOM ParisTech taler, foto: communication EURECOM

.. og mindre prominente studentrepresentanter fikk ordet

studentenes tale, foto: communication EURECOM

.. før seremonien gikk over i champagne og snitter.

Torbjørn, Morgane, Chloé, meg og Rim, foto: communication EURECOM

Veien gikk så videre til et av de brede måltid jeg noen gang har intatt. Vår lokale stamresturant, La Ferme de Mougins, disket opp med 7 retter, inkludert “un trou nourmand” (et hull fra Normadie). Kort fortalt er det en iskald sorbet servert mellom rettene for å gjøre plass til mer mat.

Morgane på La Ferme de Mougins

Lørdag dro Morgane og jeg tilbake til Paris og gjorde et tappert forsøk på å prøve å løpe av oss noen av kaloriene inntatt dagen før. Nå er jeg endelig helt ferdig medstudiene, CGGVeritas venter på fredag.